To japanske forfattere har vunnet Nobelprisen i litteratur: Yasunari Kawabata og Kenzaburo Oe i 1968 i 1994. Her er en oppsummering og kommentarer fra en av romanene til sistnevnte, Våkn opp, oh, ung i den nye æra!, hvor både hans personlige fortellende stil skiller seg ut som en av hans tilbakevendende temaer: hans eldste sønn.
Synopsis of Awake, oh ung av den nye æra!, Av Kenzaburo Oé
Romanen dreier seg om figuren til Ks eldste sønn, forfatterens forteller.
Eyore er en gutt som går om å tjene tjue som er født med en mental mangel (selv om den ikke er nevnt, faller den sammen med egenskapene til autisme), så hans forhold til familiemedlemmer er vanskelig og komplisert. Selv om han går til en spesialskole, bor han sammen med sin far, mor og to yngre brødre.
Arbeidet begynner med forfatterens retur fra en tur til Europa; Under hans fravær er Eyore involvert i en seriøs episode, da han truer moren med en kniv. Deretter begynner et stadium der K forsøker å forstå sin sønns oppførsel, og for det går tilbake til fortiden, til visse hendelser, grunnleggende. Husk for eksempel når jeg tok ham for å lære å svømme og hvordan han en gang var på randen av å drukne på grunn av hans uforsiktighet.
Han forteller også når Eyore bokstavelig talt kidnappes av K-studenter, med sikte på å presse ham til å vedta mer definerte politiske stillinger.
Men de fleste av K minner refererer til mer kjente og tilsynelatende ulemper, men de gir ham ledetråder for å forstå sin sønn.
Parallelt er K neddykket i studiet av William Blakes 'poesiske arbeid, betraktet som en av de største britiske kunstnerne fra hele tiden.
Selv om det virker som en form for svindel, viser det seg at Blakes dikt, fullt av mystikk og romantisk filosofi, er en inspirasjon for K og et verktøy for å møte denne vanskelige familiesituasjonen. Tittelen på arbeidet, så vel som kapitlene, er vers fra det nittende århundre dikter.
I tillegg forteller K andre episoder som har å gjøre med den politiske og kulturelle livet i Japan i virkeligheten, som selvmord av M, som utvilsomt identifiserer Yukio Mishida, en av de mest fremtredende japanske forfattere, og skapte overskrifter i verdenspress i begynnelsen av syttitallet.
Stykket slutter når Eyore returnerer hjem etter at det har begynt interne levende på skolen (et skritt som lærere mener er viktige for å fremme deres emosjonelle utvikling), men det har vist seg vanskelig for ham og for resten av familien . Vi avslører ikke slutten for ikke å ødelegge lesningen av denne interessante romanen.
Bakgrunnen til Awake, oh ung av den nye æra!, Av Kenzaburo Oé
Arbeidet er selvbiografisk, og faktisk er temaet for forfatterens forhold til sin funksjonshemmede sønn et gjentakende tema i hans verk. I tillegg til Våkn opp, oh, ung i den nye æra!
Kenzaburo Oé behandler ham også i Et personlig spørsmål, i Fortell oss hvordan vi skal overleve vår galskap og i Den stille skrik.
Men det er slående hvor forfatteren fokuserer på dette forholdet, så langt fra en melodramatisk historie, overraskende henne tilsynelatende kald og distansert tone, men likevel så intim refleksjon kanskje av skjønn på måter som karakteriserer idiosyncrasy av japanske samfunnet. Selv om det ikke sier det, viser arbeidet uten tvil den dype kjærligheten som han og resten av familien føler for Eyore, uten å ha lyst til å ignorere vanskelighetene ved å oppdra et barn med autisme.
Vi er også rammet av hvordan Oé er kritisk over seg selv, og hvordan han kritisk viser sine svakheter, hans tvil, hans feil. Arbeidet, generelt, er lastet med en veldig dyp oppriktighet, som roser forfatteren.
Stilen og teknikken i Awake, oh ung av den nye æra!, Av Kenzaburo Oé
Romanen er skrevet i den første personen i stemmen til forfatterens hovedperson. Denne tilnærmingen ser ut til å ha tatt rot i all moderne litteratur, og etterlater figuren til den allvitende fortelleren i den tredje personen; Oé avslører historien på et veldig dyrket språk, der det ikke synes å være noe adjektiv.
Måten han knytter sammen ulike hendelser i samme fortellende tråd, demonstrerer også den litterære modenheten til Kenzaburo Oé. Men dette betyr ikke at det er en "morsom" eller lett å lese, men tvert imot, krever en "treg fordøyelse," men til slutt forer oss både intellektuelt og følelsesmessig bok.
